Quote of the Day

Only the mediocre are always at their best.

-- Jean Giraudoux

Opp og ut i stallen

November

Siden bloggen ikke akkurat har vært en prioritet i det siste kommer det nå en lengre oppdatering!

Her nede i tyskerland går det slag i slag. Siste helgen i oktober var det German Classics, helga etter kurs i stallen og besøk fra norske eks-tysklandsstudenter, deretter åpen dag på skolen, deretter vetrinærkonferanse her i byen, osv...

German Classics er et stevne tilsvarende Oslo Horse Show, som jeg og tre andre hadde fått gratisbilletter til. Det lønner seg å studere sammen med andre hestenerder! Det er alltid noen som kjenner noen...
Og så lange sprangrytterne holder på sånn her så er det vel jobb å få når man er ferdig utdannet også;) Man skjønner jo hvordan seneskader hos spranghester kan oppstå.


Bildet er fra høydehoppingen, som jeg alltid syntes var noe av det artigste før. Men jeg holder med Maria, at egentlig så setter man hesten opp til å feile, noe jeg pinlig nok overhodet ikke har tenkt på før. Her hadde de delvis løst det ved å begrense høyden, slik at alle som klarte 2 meter var det vel ble likestilte vinnere. Dressuren fikk jeg ikke sett, men Fonti fikk et nytt ullteppe til vinteren som han sikkert kommer til å gnage av seg så fort han får sjansen.



På skolen er det også nok å henge fingrene i. Siden jeg nå har begynnt på 3. året, og dermed har "Physikum" bak meg (=bestått de to første årene) er det mer og mer praksisrelevante forelesninger og kurs og mindre ren teori som feks. kjemi, fysikk og anatomi.
Man merker også forskjell på undervisningen siden mange av forelesere i de nye fagene er klinikere.

Sist uke hadde vi forelesning "Undersøkelse tarmsystem hest", og i stedet for en klassisk forelesning fikk vi se en hest (forelesningssalen har plass til at en hest stilles opp foran i rommet) og foreleseren agerte eier. Så kunne vi selv stille spørsmål og delvis undersøke hesten og dermed komme til en diagnose, med tips og råd fra eier/foreleser på veien.
Det var veldig nyttig og interessant, samtidig som det også forutsetter at man har endel forkunnskaper, både om hest generellt og ulike behandligsformer ved ulike sykdommer.
Da forventes det at man har lest på forhånd og også vært med i klinikken (man kan frivillig følge eldre studenter i helgene eller på kveldstid...om man har tid...).

Mange forelesere oppfordrer sterkt til at man som student skal aktivt være med i timene, noe som jo er en veldig god idé. Samtidig må man ha litt selvtillit for å faktisk gjøre det, for tar man feil blir det ikke rost for forsøket. Et eksempel fra forelesningen: En student kommer med et diagnoseforslag (som jeg ikke synes var så dårlig). Foreleseren: "Etter dette forslaget ligger De på karakteren 4 minus (dersom det hadde vært eksamen = rett før stryk). Og hva er Deres neste forslag?" (Og det var ikke ment som en spøk;).

Vi fikk tilslutt løst oppgaven og fant ut at hesten hadde en tarmforstoppning som ble oppdaget sent fordi den hadde fått smertestillende for en tidligere seneskade og dermed ikke viste noen/veldig svake klassiske kolikksymptomer. Alt i alt var det veldig lærerikt!

Med hesten går det også bra! Vi blir bedre og bedre kjent med hverandre, siden jeg nå rir ham oftere og det blir jo også til at jeg pyssler mye mer med ham enn de andre hestene. For tiden er han i veldig godt humør, nå som det har blitt kaldere og han også ble barbert for litt siden er det mye hopp og sprett i ridehuset! Det er jo klart at man alltid må være på utkikk etter farer som lurer, særlig der i det ene hjørnet... Det er som om han venter på en knirkelyd/et nys/en due som letter og deretter med et "jeg visste det, det ER farlig her i hjørnet" tillater seg å hive seg rundt og skyte avgårde. Men det har vi jeg nå etterhvert fått mer kontroll på.

Og det er også det eneste negative med hesten!! Når han slapper av og jeg gjør ting riktig så er det utrolig gøy, det finnes så mye kapasitet i hesten og når jeg iblant får en smak av hvordan det kan være, et slags blikk inn i fremtiden, så gjør det ikke så mye at han føltes som en liten bombe i starten!
Jeg har planer om mer ridemessig detaljerte innlegg etterhvert, men det får holde for nå. Jeg har nemlig en syk grisunge uten diagnose som hjemmeoppgave til neste time...

Søndag morgen

Hest i storbyen

A-weee-hee-heee-hiiii! *snork snork*

Schwein, schwein

Igår tok vi blodprøver fra gris. Jeg har sjelden problemer med oppgavene vi har, uansett om det er å skjære i døde katter eller hester i anatomien eller kuer som skal rektaliseres. Det er bare å skyve bort ubehaget og konsentrere seg om det faglige så går det fint.

Men når det kommer til grisene er det noe annet. Igår var det ubehagelig mest fordi jeg følte meg usikker - blodet skal tas fra en vene veldig nær hjertet, og kanylen er mellom 5 og 10 cm lang (avhengig av grisens størrelse) og stikkes rett inn i brystet. Greit, det er noe som må læres og det er en nødvendighet, men når vi sto der og grisene hyler så gjennomtrengende at man ikke lenger kan tenke klart (uttrykket "skrike som en stukket gris" har fått ny mening! De skriker ufattelig høyt helt fra de plukkes opp fra bingen, og de har en stemme som er til forvekslig lik et menneske. Feks. er et symptom på hjertesvikt en "klagende stemme"...) så minnet det meg om praktikumet jeg hadde på skolens forskningsgård et stykke utenfor byen. Alle studenter skal være 2 uker og jobbe på gården, for å få et inntrykk av hvordan nyttedyr (ku, gris, høns/kalkun) holdes og håndteres.

Siden gården skal fungere som et forbilde for studentene følges alle regler, feks. for hvor mye plass hver enkelt gris minimum skal ha. Så selv om alt er "bra" og i pakt med alle rådende standarder - jeg synes ikke det er i orden.



Griser som sitter som hunder (noe som ikke er en naturlig holdning for en gris) innesperret i små bur, som kastreres og får halespissen avklipt, begge deler uten noen form for bedøvelse (!!!), i løpet av de første ukene de lever, som aldri er utendørs med unntak av når de transporteres til slakteriet, som biter på hverandre fordi de kjeder seg og er stuet sammen i små binger (derav halekuperingen når de er små), eller biter på metallstengene (et adferdsproblem i likhet med feks. krybbebiting hos hest) fordi de fôres et konsentrat som er borte på minutter istedet for å bruke timer på feks å rote rundt i jorda.


Gang på gang skal lønnsomheten økes på bekostning av dyras velferd, som feks. med den tidligere nevnte kastreringen uten bedøvelse: Bøndene kan selv kastrere grisungene, men får ikke sette bedøvelse. Altså må en veterinær ut og bedøve, og det koster selvfølgelig penger. Og istedet for å gi mer plass og noe å drive med/tygge på (noe så enkelt som halm i boksene reduserer halebiting drastisk) så kuttes halen, slik at det gjør vondt når andre griser biter på den (og dermed forsvarer den angrepne grisen seg).


Tyskland er en av de største produsentene av svinekjøtt. I 1983 ble det slaktet 24 mill. svin, som kom fra 451,500 ulike svinebønder. I 2008 ble det slaktet 26 mill., men disse kom fra kun 67,000 svinebønder. Det har altså blitt fler og fler "svinefabrikker", og bedrifter med fra 1000 dyr og oppover er ingen sjeldenhet lenger.

Selvfølgelig må svinebønder kunne gjøre fortjeneste på det de driver med, og det at dyr slaktes har jeg ikke noe imot. Men slik som dyrene har det fra de blir født, fram til de slaktes synes jeg ikke er akseptabelt.

Slik jeg ser det må vi forbrukere være villig til å betale mer for kjøtt, slik at dyrenes velferd kan økes uten at bøndene lider for det. Men som det så fint heter her så er tyskerne meget "prissensitive", så selv om svinekjøtt knappt har økt i pris siden før krigen så klages det stadig på for høye priser på produkter fra dyr (hvem klager feks. over prisen på tannpasta?). Selv om de fleste av oss aldri har brukt en mindre prosent av lønna vår på mat (i Europa i snitt 10 prosent, i forhold til 70-80 prosent i andre deler av verden).

Hvor mange hadde kunnet kjøpe koteletter med god samvittighet om det var klistret et bilde på pakningen av hvordan grisen levde fram til den ble mat?

Gården vi vår på har hvert år en Åpen dag, og mange barnefamilier tar turen innom. Og hvert år, ble vi fortalt, får de høre fra sinte foreldre som mener at "slikt kan man da ikke vise barn". For her går ingen høner og plukker korn på tunet, her ruller ingen griser i søla mens de grynter fornøyd.

Det er klart at man ikke kan drive en gård etter barnebokprinsipper - men om det er så ille at man ikke kan vise til barn hvordan dyr nå til dags holdes, dyr som de spiser til middag, så må da noe være veldig galt.

TiHo

Nå er 5. semester igang og i den anledning presenteres herved noen bilder fra skolen!


Sykkelveien til den ene skolecampusen


Små søte geiter som venter i spenning på resultatet av studentenes eksteriøredømmning




Inngangen til den andre campusen












Sommerfest for de som er i 6. semester og dermed halvveis i studiet

Uh-oh

Grafittiartisten Banksy har laget ukas intro til the Simpsons, inspirert av nyheten om at den amerikanske serien faktisk blir produsert i Nord-Korea. Spørs hvor lenge det går før Fox reagerer...






Oppdatering: Så var klippet fjernet allerede, tok ikke mange timene...

Tilbake i Tyskland

Nå er jeg tilbake etter to flotte uker i USA! Har lagt ut masse bilder på Facebook som de fleste har tilgang til, så jeg kommer nok ikke til å legge ut så mange bilder her siden Blogger bruker evig lang tid på å laste de opp...

Dessverre har jeg klart å bli syk, så bortsett fra en liten tur innom for å hilse på så har jeg ikke vært i stallen ennå. Det er veldig deilig å ha hest som andre bare tar seg av når man ikke selv har mulighet, hehe. Luksushestehold!Fonti har i tillegg klart å sparke seg på det ene bakbeinet ute i paddocken, så til hevelsen går ned får han uansett ta det med ro. Han har vært mye mer ute alene de siste ukene enn vanlig, så egentlig burde han være ferdig med å fise rundt i paddocken som en galning synes jeg.

Skal forsøke å få med meg noen hestefrelste venner med bil til en nyåpnet butikk litt utenfor Hannover snart, et slags heste-IKEA nærmest. Med unntak av noen sjabrakker og bandasjer solgte/ga jeg det meste av hesteutstyret med Florry da jeg solgte ham. Det hadde vel uansett ikke passet Fonti.

Nå er det bare å legge seg godt tilrette i sofaen med PCen på magen og halstabletter, lommetørkler og noe varmt å drikke innenfor rekkevidde...

September er tydeligvis måneden der alt skjer, fra den siste eksamnen i begynnelsen til å ha skrevet under kontrakt på hestekjøp idag og avreise til USA imorgen tidlig (MÅ pakke nå!).

Vi sees i oktober...

Oppdatering fra hestefronten!

Endelig ferie! Alle prøver avhaket, og 5 uker med fri står for tur. De siste dagene har jeg tilbrakt i stallen. Her kommer noen bilder fra sommerens hesteaktiviteter...

Hvert år arrangeres det stort stevne i Isernhagen, med sprang og dressur og som regel mange og gode startende.

Inngangen til stevnet, med underholdning blant annet for alle barn som er med hesteinteresserte foreldre...


Det blir endel plasserte når de fleste klasser har over 40 startende.

Min favoritt! Den ekvipasjen som dro mest tilskuere var Nadine Capellmann og hennes nye framtidshåp, Girasol, som jeg ikke fikk sett men det er visstnok en helt fantastisk (dyr) hest.


En av de vanlige stallene i Isernhagen.

Her hjemme har vi også hatt stevne, med over 600 starter på to dager. Jeg venner meg fortsatt ikke helt til at det er så utrolig mange på alle ulike nivåer, bredden er bred her!
Stedet jeg rir heter Reiterstadion, og var tidligere tilholdssted for den berømte hannoverske kavalleriskolen, noe som er grunnen til at det har blitt anlagt 4 20x60 meter ridebaner, gressbane og en "sprangplass" (en rund ca 60x60 meter bane med trær), 3 longeringssirkler og et galoppspor. I tillegg kommer ridehuset på 20x80 meter.

Det ligger det midt i byen men avskjermet fra bebyggelsen. Det eneste negative er at det ikke finnes turmuligheter og at plassen for beite/paddocker for hestene er veldig begrenset. Stallene er delvis ganske nedslitte, de fleste er nybygg og ikke fra kavalleriskolens tid. Noen bygninger derimot, som feks rideskolens stall, er blitt bevart og har nylig blitt pusset opp. De er "K-merket", dvs. fredet (eller heter det noe annet på norsk?) så klubben (eller byen?) er forpliktet til å holde de i god stand.


Rolig morgenstund før hestehengerne velter inn...



Det ble avholdt dressur på to baner og sprang på den store gressbanen:


Oppvarming for sprangekvipasjene:


Til høyre er ett av hinderne for terrengbanen.



Oppvarming for dressuren, også to baner (en er sjult bak hekken).

Jeg var med og jobbet på stevnet, det som var mest interessant var å være skriver for dressurdommerne. Systemet er noe annerledes enn hjemme, blant annet satt dommerne alltid to og to (ofte kun ved C), rytterne red i enkelte klasser 4 og 4 (som i ryttertestene) og protokollene var oppdelt i 4 "tyngdepunkt" som omtrent tilsvarte våre 4 punkter under det generelle inntrykket til slutt. Dermed ble det ikke en prosent til slutt, men en karakter som ble diskutert fram, feks. 7,4. Dommerne var uten unntak (hos oss iallefall) godt voksne personer, som ikke lot seg pille på nesen. Det var flere ryttere som kom og ville diskutere etter programmet, og med den fremtoningen som mange tyskere har (veldig rett på sak for å si det pent) så er det sikkert også derfor greit å være to dommere slik at ingen alene må "forsvare" seg mot skuffede ryttere...

Ellers så har det blitt endel ridning, min favoritt i stallen er Fonti:


Utsikt fra Fontis vindu.

En annen sjarmerende hest er denne, hoppa som ikke gir seg før du har klødd henne under haka i hvertfall 5 minutter...


Noe av det som er så flott for meg er at jeg får ridd så mange ulike hester, i alle aldersklasser og ulike raser. De fleste er hannoveranere (surprise!) men det finnes andre også, som feks. denne P.R.E.en

eller hva med en russisk trakhener?

Og når dagen er over er det bare å begynne å pusse...