Siden bloggen ikke akkurat har vært en prioritet i det siste kommer det nå en lengre oppdatering!
Her nede i tyskerland går det slag i slag. Siste helgen i oktober var det German Classics, helga etter kurs i stallen og besøk fra norske eks-tysklandsstudenter, deretter åpen dag på skolen, deretter vetrinærkonferanse her i byen, osv...
German Classics er et stevne tilsvarende Oslo Horse Show, som jeg og tre andre hadde fått gratisbilletter til. Det lønner seg å studere sammen med andre hestenerder! Det er alltid noen som kjenner noen...
Og så lange sprangrytterne holder på sånn her så er det vel jobb å få når man er ferdig utdannet også;) Man skjønner jo hvordan seneskader hos spranghester kan oppstå.
Bildet er fra høydehoppingen, som jeg alltid syntes var noe av det artigste før. Men jeg holder med
Maria, at egentlig så setter man hesten opp til å feile, noe jeg pinlig nok overhodet ikke har tenkt på før. Her hadde de delvis løst det ved å begrense høyden, slik at alle som klarte 2 meter var det vel ble likestilte vinnere. Dressuren fikk jeg ikke sett, men Fonti fikk et nytt ullteppe til vinteren som han sikkert kommer til å gnage av seg så fort han får sjansen.
På skolen er det også nok å henge fingrene i. Siden jeg nå har begynnt på 3. året, og dermed har "Physikum" bak meg (=bestått de to første årene) er det mer og mer praksisrelevante forelesninger og kurs og mindre ren teori som feks. kjemi, fysikk og anatomi.
Man merker også forskjell på undervisningen siden mange av forelesere i de nye fagene er klinikere.
Sist uke hadde vi forelesning "Undersøkelse tarmsystem hest", og i stedet for en klassisk forelesning fikk vi se en hest (forelesningssalen har plass til at en hest stilles opp foran i rommet) og foreleseren agerte eier. Så kunne vi selv stille spørsmål og delvis undersøke hesten og dermed komme til en diagnose, med tips og råd fra eier/foreleser på veien.
Det var veldig nyttig og interessant, samtidig som det også forutsetter at man har endel forkunnskaper, både om hest generellt og ulike behandligsformer ved ulike sykdommer.
Da forventes det at man har lest på forhånd og også vært med i klinikken (man kan frivillig følge eldre studenter i helgene eller på kveldstid...om man har tid...).
Mange forelesere oppfordrer sterkt til at man som student skal aktivt være med i timene, noe som jo er en veldig god idé. Samtidig må man ha litt selvtillit for å faktisk gjøre det, for tar man feil blir det ikke rost for forsøket. Et eksempel fra forelesningen: En student kommer med et diagnoseforslag (som jeg ikke synes var så dårlig). Foreleseren: "Etter dette forslaget ligger De på karakteren 4 minus (dersom det hadde vært eksamen = rett før stryk). Og hva er Deres neste forslag?" (Og det var ikke ment som en spøk;).
Vi fikk tilslutt løst oppgaven og fant ut at hesten hadde en tarmforstoppning som ble oppdaget sent fordi den hadde fått smertestillende for en tidligere seneskade og dermed ikke viste noen/veldig svake klassiske kolikksymptomer. Alt i alt var det veldig lærerikt!
Med hesten går det også bra! Vi blir bedre og bedre kjent med hverandre, siden jeg nå rir ham oftere og det blir jo også til at jeg pyssler mye mer med ham enn de andre hestene. For tiden er han i
veldig godt humør, nå som det har blitt kaldere og han også ble barbert for litt siden er det mye hopp og sprett i ridehuset! Det er jo klart at man alltid må være på utkikk etter farer som lurer, særlig der i det ene hjørnet... Det er som om han venter på en knirkelyd/et nys/en due som letter og deretter med et "jeg visste det, det ER farlig her i hjørnet" tillater seg å hive seg rundt og skyte avgårde. Men det har
vi jeg nå etterhvert fått mer kontroll på.
Og det er også det eneste negative med hesten!! Når han slapper av og jeg gjør ting riktig så er det utrolig gøy, det finnes så mye kapasitet i hesten og når jeg iblant får en smak av hvordan det kan være, et slags blikk inn i fremtiden, så gjør det ikke så mye at han føltes som en liten bombe i starten!
Jeg har planer om mer ridemessig detaljerte innlegg etterhvert, men det får holde for nå. Jeg har nemlig en syk grisunge uten diagnose som hjemmeoppgave til neste time...
