Men når det kommer til grisene er det noe annet. Igår var det ubehagelig mest fordi jeg følte meg usikker - blodet skal tas fra en vene veldig nær hjertet, og kanylen er mellom 5 og 10 cm lang (avhengig av grisens størrelse) og stikkes rett inn i brystet. Greit, det er noe som må læres og det er en nødvendighet, men når vi sto der og grisene hyler så gjennomtrengende at man ikke lenger kan tenke klart (uttrykket "skrike som en stukket gris" har fått ny mening! De skriker ufattelig høyt helt fra de plukkes opp fra bingen, og de har en stemme som er til forvekslig lik et menneske. Feks. er et symptom på hjertesvikt en "klagende stemme"...) så minnet det meg om praktikumet jeg hadde på skolens forskningsgård et stykke utenfor byen. Alle studenter skal være 2 uker og jobbe på gården, for å få et inntrykk av hvordan nyttedyr (ku, gris, høns/kalkun) holdes og håndteres.
Siden gården skal fungere som et forbilde for studentene følges alle regler, feks. for hvor mye plass hver enkelt gris minimum skal ha. Så selv om alt er "bra" og i pakt med alle rådende standarder - jeg synes ikke det er i orden.
Griser som sitter som hunder (noe som ikke er en naturlig holdning for en gris) innesperret i små bur, som kastreres og får halespissen avklipt, begge deler uten noen form for bedøvelse (!!!), i løpet av de første ukene de lever, som aldri er utendørs med unntak av når de transporteres til slakteriet, som biter på hverandre fordi de kjeder seg og er stuet sammen i små binger (derav halekuperingen når de er små), eller biter på metallstengene (et adferdsproblem i likhet med feks. krybbebiting hos hest) fordi de fôres et konsentrat som er borte på minutter istedet for å bruke timer på feks å rote rundt i jorda.
Gang på gang skal lønnsomheten økes på bekostning av dyras velferd, som feks. med den tidligere nevnte kastreringen uten bedøvelse: Bøndene kan selv kastrere grisungene, men får ikke sette bedøvelse. Altså må en veterinær ut og bedøve, og det koster selvfølgelig penger. Og istedet for å gi mer plass og noe å drive med/tygge på (noe så enkelt som halm i boksene reduserer halebiting drastisk) så kuttes halen, slik at det gjør vondt når andre griser biter på den (og dermed forsvarer den angrepne grisen seg).
Tyskland er en av de største produsentene av svinekjøtt. I 1983 ble det slaktet 24 mill. svin, som kom fra 451,500 ulike svinebønder. I 2008 ble det slaktet 26 mill., men disse kom fra kun 67,000 svinebønder. Det har altså blitt fler og fler "svinefabrikker", og bedrifter med fra 1000 dyr og oppover er ingen sjeldenhet lenger.
Selvfølgelig må svinebønder kunne gjøre fortjeneste på det de driver med, og det at dyr slaktes har jeg ikke noe imot. Men slik som dyrene har det fra de blir født, fram til de slaktes synes jeg ikke er akseptabelt.
Slik jeg ser det må vi forbrukere være villig til å betale mer for kjøtt, slik at dyrenes velferd kan økes uten at bøndene lider for det. Men som det så fint heter her så er tyskerne meget "prissensitive", så selv om svinekjøtt knappt har økt i pris siden før krigen så klages det stadig på for høye priser på produkter fra dyr (hvem klager feks. over prisen på tannpasta?). Selv om de fleste av oss aldri har brukt en mindre prosent av lønna vår på mat (i Europa i snitt 10 prosent, i forhold til 70-80 prosent i andre deler av verden).
Hvor mange hadde kunnet kjøpe koteletter med god samvittighet om det var klistret et bilde på pakningen av hvordan grisen levde fram til den ble mat?
Gården vi vår på har hvert år en Åpen dag, og mange barnefamilier tar turen innom. Og hvert år, ble vi fortalt, får de høre fra sinte foreldre som mener at "slikt kan man da ikke vise barn". For her går ingen høner og plukker korn på tunet, her ruller ingen griser i søla mens de grynter fornøyd.
Det er klart at man ikke kan drive en gård etter barnebokprinsipper - men om det er så ille at man ikke kan vise til barn hvordan dyr nå til dags holdes, dyr som de spiser til middag, så må da noe være veldig galt.
Nei, dette var ikke morsom lesing, Anne.
SvarSlettSelvfølgelig burde vi ta oss råd til å betale for et verdig liv for dyrene frem til slakt.
Men hvordan skal vi som forbruker kunne prioritere, når valgmulighetene nesten er fraværende?
Kjedene - og deres mangel på alternativ - må jo ta en stor del av skylden her.
Så kan vi håpe at med økende velstand man også ser muligheten til å differentiere utbudet?
Isj og usj. Valgmulighetene man har blir jo vegeterianer eller "medskyldig". Eventuelt gå til anskaffelse av stor fryser og kjøpe halv elg og hjort i jaktsesongen.
SvarSlettDet jeg ser for meg er et system på samme måte som det er med hønseegg. At man kan se hvor produktet kommer fra, og kan velge mellom egg fra frittgående høner, de som er holdt i store haller og de som er holdt i bur (i små grupper), og så evt. betale noe mer for det beste alternativet.
SvarSlettHøner i enkeltbur ble forbudt først etter massivt trykk fra forbrukerne etter at avisene begynnte å trykke bilder av burene (slik gikk det ihvertfall for seg her nede. Nå er det en stor diskusjon om hønene har det bedre i smågrupper i noe større bur (feks hakker de på hverandre og dermed blir nebbet forkortet osv), men det får bli en annen diskusjon).
Jeg mener ikke å legge all skyld på forbrukerne (det ble kanskje noe svart-hvitt i innlegget, enig i det med at kjedene også har et ansvar Maria), men slik jeg ser det er det vi som må reagere og kreve endring/valgmuligheter. For bøndene er det jo vanskelig å endre på noe, når det mer eller mindre betyr et direkte tap i fortjeneste.