Gjennom programmet ved colleget fikk vi tre leiebiler stilt til disposisjon - uten bil kommer man knapt ut av byen. Kollektivtrafikk er ikke så utbredt akkurat. En av dagene var satt av til et besøk ved The Texas Department of Criminal Justice - Eastham Unit, et (surprise, surprise!) kjempestort fengsel. Men først måtte vi kjøre litt...
Vi kjørte kolonne med 4 biler, og jeg var utpekt som sjåfør for vår bil, "the aircraft carrier" som våre gjestgivere kalte den. Visstnok ser den som en av de breie båtene som frakter fly for hæren - vi satt 3 stykker foran uten problem!
Eastham Unit ligger ved byen Lovelady (innbyggertall 608) og er mest kjent for å være stedet der Clyde Chestnut Barrow satt innesperret i 1930-årene. Etter løslatelse ble han kjent med Bonnie Parker: sammen er de bedre kjent som "Bonnie and Clyde".
Fengselet var ganske fjernt fra hva jeg hadde forestilt meg, og det er også hva de kalte en "prison farm". Med et areal på over 50 kvadratkilometer drives fengselet som en gård - og arbeitskraften er de innsatte.
Vi ble tatt med på en kjøretur rundt gården av et par av de 700 ansatte,
og fikk se oppdrettsanleggene for kveg og gris, eggleggingshøner, vakthunder og hester, i tillegg til kornproduksjon. De innsatte er delt inn i 3 grupper etter sikkerhetsnivå. Gruppe 1 jobber ikke på gården i det hele tatt, det er "high security" som sitter i vanlige celler. Gruppe 3 er "trustees" som jobber relativt fritt på gården med dyr eller maskiner. På spørsmål om noen noensinne rømte, fikk vi vite at i løpet av en normal arbeidsdag er det 11 opprop i tillegg til test-opprop, altså blir de telt flere ganger i timen. Og hvis noen begynner å løpe; grensa er de trærne man kan skimte..."and they'll be shot before they reach that fence".
Eastham-fengselet produserer korn og kjøtt til alle fengselene i Texas (!), noe som gjør at dette er et av få fengsler som faktisk drives med overskudd. Og som driftslederen sa: det er veldig greit å drive en gård der man bare kan hente gratis arbeidskraft til feks innhøstingssesongen.
Med over 2000 innsatte er det nok av arbeidskraft, men kun 300 er i gruppe 3. I gruppe 2 jobber også innsatte utendørs men med mer overvåkning. Dessverre fikk jeg ikke tatt bilde av dette, men det er vel det mest surrealistiske jeg så på hele turen: vi kjørte forbi en gruppe innsatte som sto i en lang linje og i takt slo slegger i jorda - og på åsen over dem satt en vakt til hest med et gevær hvilende over salhornet. Tenk "chain-gang" fra utallige filmer!
En annet oppgave de innsatte har er å lage registeringsskilt:
Man skulle tro at innsatte som har jobbet og tillært seg eller opprettholdt ferdigheter og disiplin (frokost 05.00!) i løpet av fengselsoppholdet har større sjanse for å skaffe seg en jobb, og ikke returnere til fengsel som det overveiende flertallet løslatte gjør. Likevel var det slik at de fleste kommer tilbake til Eastham før eller siden.
En annen interessant utflukt vi hadde var besøket på the Laminitis Farm, som er en del av Texas A&M. Der drives det forskning på hovsykdommer, først og fremst forfangenhet. Forsøksdyrene er hester som enten er gitt til prosjektet (The Hoof Project) eller har blitt forlatt av eierne (etter at slakting av hest ble forbudt i USA blir visstnok fler og fler hester forlatt av eierne, syke eller ikke).
Senteret lå midt uti skogen, og hestene blir holdt i utendørsbokser under tak.
En del av undersøkelsene består av at hesten står med en hov på hver av disse platene, som uavhengig av hverandre måler hestens vektfordeling på hovene.
Slik jeg forsto det er et problem ved forfangenhetsforskningen at siden alle hovene som regel gjør vondt, om enn i ulik grad, og hestene ikke vil bevege seg, er det vanskelig å måle forbedring ved ulike behnadlinger - det løses nå delvis gjennom disse målingene.
De fleste hestene var interesserte i besøk og vennlige, men de færreste ville røre på seg. De fleste fikk smertestillende, men flere av hestene er dyr som normalt ville blitt avlivd om det ikke hadde vært for prosjektet.
En uant fare når man kjører bil i Texas i mars er alle som stopper for å ta bilde av den offisielle "State Flower" Texas Bluebonnet. Flere ganger måtte vi bråbremse eller svinge unna trucks som uten forvarsel heiv seg inn til sida for å ta bilde av det ene teppet etter det andre av blå blomster.
Til slutt ble vi selv en av dem:
Jeg tviler på at hele oppholdet hadde blitt så bra hadde det ikke vært for de fantastiske, gjestfrie versfamiliene/-studentene som tok vare på oss. Jeg følte meg som en del av familien etter 5 minutter!
Min vertsfamilie var et par med to hester og to hunder. De var egentlig utrolig stereotypiske amerikanere - cowboyhatt og støvler, gevær og øl, republikanere og kristne, og samtidig brøt de med endel fordommer man kan ha. A snakket tysk etter å ha bodd et år i Hannover i 1994 (jeg hadde nok glemt tysken etter 16 år!) og var utdannet advokat fra et eliteuniveritet i New York, og R snakket farsi og delvis arabisk etter å ha jobbet i utlandet (ok, for hæren (fordommer igjen) i anti-terrorismesektoren). Men faktum gjenstår at de fleste i byen aldri hadde vært utenfor Texas ("Why would I wanna leave Texas?") og endel av oss utlendinger slet med velviljen de viste mot George W. Bush og omvendt motviljen mot Obama.
De to hundene, en australsk kuhund og en mini-dachs.
Førsteinntrykket da vi ble hentet av vertene våre; gigantisk truck kjørt av en 1,90 høy cowboy med skjegg og...en minidachs i armene. Dagens høydepunkt for hunden: henge ut av vinduet på bilen.
Første kvelden jeg var i Texas så bar det rett opp på en av hestene, og ut på tur. Med en øl i ene hånden ("derfor rir vi med begge tøylene i én hånd"), håret flagrende i vinden og en kuflokk som det eneste mellom oss og horisonten var det som å komme rett inn i en film - en følelse jeg fikk flere ganger i løpet av oppholdet.
Alt man trenger for en helkveld i stallen:
Vi hadde en frihelg mellom de to ukene med program, og jeg og Maria, den andre studenten som bodde hos A og R, ble med på helgetur til R's familie, der det skulle arrangeres westernstevne.
Så da var det bare å pakke sakene, det vil si hive det man trengte opp på lasteplanet, fylle fryseboksen (til høyre i bildet) til randen med øl (og is - "colber", cold beer, er det eneste som gjelder),
hekte på hestehengeren,
og rette kursen vestover.
