Inspirert av Maria (hm, får ikke til link...) inviterer jeg alle (alle to?;) leserne av bloggen til å være med på tur, ikke i skogen men på skolen.
En typisk torsdag begynner med Tierzucht und Genetik (Dyreavl og genetikk) kl 08.15. De siste timene har vi lært om ulike hunderaser. Hva med denne:
Komondoren kommer fra Ungarn, er ca 80 cm i mankehøyde og er visstnok avlet frem for å ligne en sau (!), slik at den ubemerket kan mingle i en saueflokk og overraske eventuelle rovdyr som er på jakt etter sau.
Fordelen med å eie en Komondor er at dersom man har en dårlig dag så er det bare å sette opp et hinder og deretter le seg skakk;)
Vi fikk også høre om schæferhunden, eller Deutsche Schäferhund som den kalles her. Schäfer = Sauegjeter på tysk, og også denne hunderasen ble avlet frem for å passe på saueflokker.
Mesteparten av tiden i disse timene blir viet ulike genetiske sykdommer som er typiske for den enkelte hunderasen (feks hofteleddsdysplasi hos schæferen) eller mer generelle genetiske trekk som pelsfarge og avtegn.
Klokka 10 er det Physiologie på timeplanen. Hver uke har vi Physio-øvelser som man må forberede seg til - de første 45 min består av en muntlig prøve om øvelsen som kommer/grunnleggende fysiologi som man må kunne for å utføre og forstå øvelsen. Forrige torsdag var øvelsen "Thermoregulation", med en gjesteopptreden av en gris på et løpebånd:
Her skulle vi måle blant annet puls, respirasjon og temperatur på grisen før og etter anstrengelse. En annen gruppe målte temperatur på en and som sto med et bein på is og et bein på isopor:
Ender har utviklet en type blodomløp i beina som gjør at de kan stå på is i timesvis uten å miste mye varme eller forfryse føttene: Arteriene med kroppstemperert blod løper i føttene parallellt med venene, som transporterer kaldere blod tilbake til kroppen. Gjennom varmekonduktivitet (varmeledningsevne) blir det kalde venøse blodet varmet opp av det varmere arterielle blodet på vei til kroppskjernen, mens blodet på vei til føttene kjøles ned - dermed mister ikke fuglen varme gjennom føttene, og kroppen sløser ikke energi på å varme opp blod fra føttene. I tillegg reduseres blodmengden som transporteres til føttene (blodårene kontraherer seg), og føttene er dermed mye kaldere enn kroppskjernen. Også hos mennesker eller andre dyr minsker blodgjennomstrømningen til hender og føtter når det er kaldt, men hos endene skjer dette i mye større grad.
Klokka 13 til 14 er det lunsj, som egentlig tilsvarer middag. Det blir nesten alltid spist varm mat midt på dagen og brødskiver e.l. på kvelden (egentlig er det vel nordmenn som gjør det omvendt av det vanlige...).
Fra 14 til 18 er det Situs, en del av anatomiundervisningen. Situs (lat. in situ betyr egentlig bare "på (opprinnelig) plass", det som menes er at dyret, i vårt tilfelle hesten, ikke er preparert (vanligvis ser man kun en del av dyret) men ligger hel på en bord. I løpet av dette semesteret så har alle fire ulike prøver i Situs, delt inn i mage/tarmsystem, bryst/bog og urin-/kjønnsorganer. Hver torsdag er det altså muntlig prøve for noen grupper, mens resten har mulighet til å se på og forberede seg til sin prøve.
Obs! Bilde av død hest...
Og så var skoledagen over... og det er tid for å gå hjem og lese, hehe. Eller gå på fest, nesten hver tordag kveld er det fest et eller annet sted, enten arrangert av en studentgruppe eller et av "studenthusene" (tenk "fraternity house" i amerikansk stil, store villaer med egne tradisjoner, våpenskjold og arrangementer).
Neste torsdag er det min tur til å ha Situsprøve, så jeg får vel begynne å lese nå...
