En av fordelene med å bo i Tyskland er at de store stevnene ofte ikke er så langt unna. Nå tok det meg 3 timer hver vei til Lingen, men pytt. Hva gjør man ikke for å få en dose med dressur!
En Grand Prix-klasse sto på programmet, med et startfelt på 14.
Min favoritt i klassen var Laura Bechtolsheimer med Mistral Höjris (aka "Alf") - en fantastisk hest når han klarer å slappe av og konsentrere seg om oppgaven og en sympatisk rytter. Han virker tidvis noe sterk foran, men det han gjør har en kvalitet som få kan matche. De fikk drøyt 75 %, og ble nr to, eller "första forlorare" som vi pleide å si på den tiden da jeg jobbet i stall i Sverige;)
Førsteplassabonnenten Isabell Werth slo til idag igjen, med Satchmo. Jeg vet at det de presterer er bra, jeg ser det... men jeg synes rett og slett at det er en sjarmløs ekvipasje - men det er teknisk solid og her i landet er kritikk av dem som å banne i kirken, så jeg får vel holde tett, hehe.
I klassen idag hadde Isabell feil i begge bytteseriene, men endte likevel opp med drøyt 76 %.
Dagens skuffelse sto Kyra Kyrklund for - 63% på den 9-årige Adelante, og nest sist.
Tredje plass gikk til Nadine Capellmann og Elvis, på fjerde plass kom Matthias A. Rath og Triviant, deretter Tinne Wilhelmson-Silfven og sjarmerende Favourit.
Triviant (KWPN e. Olivi – Saluut) husker jeg som en litt irriterende hest, hehe. Vimsete og påtrengende på én gang i stallen, men helt klart et kjempetalent. Han var bare 6 år da jeg så ham sist, innkjøpt fra PSI-auksjonen året før, men øvelsessterk allerede da... Nå gjelder det bare å bygge opp mer styrke og få ham mer rutinert, det blir spennende å følge ham framover!
Ooops...alle har vi problemer i blandt. Nadine Capellmann og Elvis rundt banen.
Heldigvis holdt Elvis seg i skinnet i programmet: 71%
Kürklassen så jeg på PCen fra sofakroken, vinner ble flinke Patrik Kittel og flotte Scandic! Et veldig fint program, og virkelig i takt med musikken. Sist helg i Wiesbaden var travprogrammet supert og de lå i ledning, men Scandic gikk med tunga ute hele galoppdelen og de endte oppsom en av de siste. Idag var nesereima på Scandics kandar helt nede på mulen og nesa godt snurpet ihop, det så nesten ut som om nesereima lå under, evt. oppå, bridonbittet (!?). Fyndigt...
Bak meg på tribunen satt to inntørkede dressur"entusiaster" og kommenterte alle rittene for meg. Det er så herlig med folk som vet alt.
Til slutt ble det noe påfallende at de som faktisk gidder å bruke lørdagen sin på å sitte på en plastikkstol i sur vind time etter time, faktisk høres ut som om de ikke kommenterer et dressurritt, men forsøker å komme opp med flest mulig argumenter for å avlive hele dressursporten. Visst, dressur er en sport for de som liker å pille på skorper, men det får da være grenser.
De beste konkurranserytterne verden kan vise frem, og de er så dårlige? Det er noe som ikke stemmer...
Til slutt: Hvordan ser man forskjell på grønne og erfarne dressurtilskuere?
De erfarne har med seg puter til å sitte på!
Drøye 3 timer for en klasse med 14 startende, der alle utfører det samme programmet til dørgende stillhet fra tribunene? Nei, dressur er ikke akkurat en sport som frir til det store publikum. Men for entusiastene var det et flott stevne, velarrangert og mange gode ritt!
Resultatlister: http://www.escon-marketing.de/index.php?option=com_wrapper&view=wrapper&Itemid=262
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar