Schwein, schwein

Igår tok vi blodprøver fra gris. Jeg har sjelden problemer med oppgavene vi har, uansett om det er å skjære i døde katter eller hester i anatomien eller kuer som skal rektaliseres. Det er bare å skyve bort ubehaget og konsentrere seg om det faglige så går det fint.

Men når det kommer til grisene er det noe annet. Igår var det ubehagelig mest fordi jeg følte meg usikker - blodet skal tas fra en vene veldig nær hjertet, og kanylen er mellom 5 og 10 cm lang (avhengig av grisens størrelse) og stikkes rett inn i brystet. Greit, det er noe som må læres og det er en nødvendighet, men når vi sto der og grisene hyler så gjennomtrengende at man ikke lenger kan tenke klart (uttrykket "skrike som en stukket gris" har fått ny mening! De skriker ufattelig høyt helt fra de plukkes opp fra bingen, og de har en stemme som er til forvekslig lik et menneske. Feks. er et symptom på hjertesvikt en "klagende stemme"...) så minnet det meg om praktikumet jeg hadde på skolens forskningsgård et stykke utenfor byen. Alle studenter skal være 2 uker og jobbe på gården, for å få et inntrykk av hvordan nyttedyr (ku, gris, høns/kalkun) holdes og håndteres.

Siden gården skal fungere som et forbilde for studentene følges alle regler, feks. for hvor mye plass hver enkelt gris minimum skal ha. Så selv om alt er "bra" og i pakt med alle rådende standarder - jeg synes ikke det er i orden.



Griser som sitter som hunder (noe som ikke er en naturlig holdning for en gris) innesperret i små bur, som kastreres og får halespissen avklipt, begge deler uten noen form for bedøvelse (!!!), i løpet av de første ukene de lever, som aldri er utendørs med unntak av når de transporteres til slakteriet, som biter på hverandre fordi de kjeder seg og er stuet sammen i små binger (derav halekuperingen når de er små), eller biter på metallstengene (et adferdsproblem i likhet med feks. krybbebiting hos hest) fordi de fôres et konsentrat som er borte på minutter istedet for å bruke timer på feks å rote rundt i jorda.


Gang på gang skal lønnsomheten økes på bekostning av dyras velferd, som feks. med den tidligere nevnte kastreringen uten bedøvelse: Bøndene kan selv kastrere grisungene, men får ikke sette bedøvelse. Altså må en veterinær ut og bedøve, og det koster selvfølgelig penger. Og istedet for å gi mer plass og noe å drive med/tygge på (noe så enkelt som halm i boksene reduserer halebiting drastisk) så kuttes halen, slik at det gjør vondt når andre griser biter på den (og dermed forsvarer den angrepne grisen seg).


Tyskland er en av de største produsentene av svinekjøtt. I 1983 ble det slaktet 24 mill. svin, som kom fra 451,500 ulike svinebønder. I 2008 ble det slaktet 26 mill., men disse kom fra kun 67,000 svinebønder. Det har altså blitt fler og fler "svinefabrikker", og bedrifter med fra 1000 dyr og oppover er ingen sjeldenhet lenger.

Selvfølgelig må svinebønder kunne gjøre fortjeneste på det de driver med, og det at dyr slaktes har jeg ikke noe imot. Men slik som dyrene har det fra de blir født, fram til de slaktes synes jeg ikke er akseptabelt.

Slik jeg ser det må vi forbrukere være villig til å betale mer for kjøtt, slik at dyrenes velferd kan økes uten at bøndene lider for det. Men som det så fint heter her så er tyskerne meget "prissensitive", så selv om svinekjøtt knappt har økt i pris siden før krigen så klages det stadig på for høye priser på produkter fra dyr (hvem klager feks. over prisen på tannpasta?). Selv om de fleste av oss aldri har brukt en mindre prosent av lønna vår på mat (i Europa i snitt 10 prosent, i forhold til 70-80 prosent i andre deler av verden).

Hvor mange hadde kunnet kjøpe koteletter med god samvittighet om det var klistret et bilde på pakningen av hvordan grisen levde fram til den ble mat?

Gården vi vår på har hvert år en Åpen dag, og mange barnefamilier tar turen innom. Og hvert år, ble vi fortalt, får de høre fra sinte foreldre som mener at "slikt kan man da ikke vise barn". For her går ingen høner og plukker korn på tunet, her ruller ingen griser i søla mens de grynter fornøyd.

Det er klart at man ikke kan drive en gård etter barnebokprinsipper - men om det er så ille at man ikke kan vise til barn hvordan dyr nå til dags holdes, dyr som de spiser til middag, så må da noe være veldig galt.

TiHo

Nå er 5. semester igang og i den anledning presenteres herved noen bilder fra skolen!


Sykkelveien til den ene skolecampusen


Små søte geiter som venter i spenning på resultatet av studentenes eksteriøredømmning




Inngangen til den andre campusen












Sommerfest for de som er i 6. semester og dermed halvveis i studiet

Uh-oh

Grafittiartisten Banksy har laget ukas intro til the Simpsons, inspirert av nyheten om at den amerikanske serien faktisk blir produsert i Nord-Korea. Spørs hvor lenge det går før Fox reagerer...






Oppdatering: Så var klippet fjernet allerede, tok ikke mange timene...

Tilbake i Tyskland

Nå er jeg tilbake etter to flotte uker i USA! Har lagt ut masse bilder på Facebook som de fleste har tilgang til, så jeg kommer nok ikke til å legge ut så mange bilder her siden Blogger bruker evig lang tid på å laste de opp...

Dessverre har jeg klart å bli syk, så bortsett fra en liten tur innom for å hilse på så har jeg ikke vært i stallen ennå. Det er veldig deilig å ha hest som andre bare tar seg av når man ikke selv har mulighet, hehe. Luksushestehold!Fonti har i tillegg klart å sparke seg på det ene bakbeinet ute i paddocken, så til hevelsen går ned får han uansett ta det med ro. Han har vært mye mer ute alene de siste ukene enn vanlig, så egentlig burde han være ferdig med å fise rundt i paddocken som en galning synes jeg.

Skal forsøke å få med meg noen hestefrelste venner med bil til en nyåpnet butikk litt utenfor Hannover snart, et slags heste-IKEA nærmest. Med unntak av noen sjabrakker og bandasjer solgte/ga jeg det meste av hesteutstyret med Florry da jeg solgte ham. Det hadde vel uansett ikke passet Fonti.

Nå er det bare å legge seg godt tilrette i sofaen med PCen på magen og halstabletter, lommetørkler og noe varmt å drikke innenfor rekkevidde...

September er tydeligvis måneden der alt skjer, fra den siste eksamnen i begynnelsen til å ha skrevet under kontrakt på hestekjøp idag og avreise til USA imorgen tidlig (MÅ pakke nå!).

Vi sees i oktober...

Oppdatering fra hestefronten!

Endelig ferie! Alle prøver avhaket, og 5 uker med fri står for tur. De siste dagene har jeg tilbrakt i stallen. Her kommer noen bilder fra sommerens hesteaktiviteter...

Hvert år arrangeres det stort stevne i Isernhagen, med sprang og dressur og som regel mange og gode startende.

Inngangen til stevnet, med underholdning blant annet for alle barn som er med hesteinteresserte foreldre...


Det blir endel plasserte når de fleste klasser har over 40 startende.

Min favoritt! Den ekvipasjen som dro mest tilskuere var Nadine Capellmann og hennes nye framtidshåp, Girasol, som jeg ikke fikk sett men det er visstnok en helt fantastisk (dyr) hest.


En av de vanlige stallene i Isernhagen.

Her hjemme har vi også hatt stevne, med over 600 starter på to dager. Jeg venner meg fortsatt ikke helt til at det er så utrolig mange på alle ulike nivåer, bredden er bred her!
Stedet jeg rir heter Reiterstadion, og var tidligere tilholdssted for den berømte hannoverske kavalleriskolen, noe som er grunnen til at det har blitt anlagt 4 20x60 meter ridebaner, gressbane og en "sprangplass" (en rund ca 60x60 meter bane med trær), 3 longeringssirkler og et galoppspor. I tillegg kommer ridehuset på 20x80 meter.

Det ligger det midt i byen men avskjermet fra bebyggelsen. Det eneste negative er at det ikke finnes turmuligheter og at plassen for beite/paddocker for hestene er veldig begrenset. Stallene er delvis ganske nedslitte, de fleste er nybygg og ikke fra kavalleriskolens tid. Noen bygninger derimot, som feks rideskolens stall, er blitt bevart og har nylig blitt pusset opp. De er "K-merket", dvs. fredet (eller heter det noe annet på norsk?) så klubben (eller byen?) er forpliktet til å holde de i god stand.


Rolig morgenstund før hestehengerne velter inn...



Det ble avholdt dressur på to baner og sprang på den store gressbanen:


Oppvarming for sprangekvipasjene:


Til høyre er ett av hinderne for terrengbanen.



Oppvarming for dressuren, også to baner (en er sjult bak hekken).

Jeg var med og jobbet på stevnet, det som var mest interessant var å være skriver for dressurdommerne. Systemet er noe annerledes enn hjemme, blant annet satt dommerne alltid to og to (ofte kun ved C), rytterne red i enkelte klasser 4 og 4 (som i ryttertestene) og protokollene var oppdelt i 4 "tyngdepunkt" som omtrent tilsvarte våre 4 punkter under det generelle inntrykket til slutt. Dermed ble det ikke en prosent til slutt, men en karakter som ble diskutert fram, feks. 7,4. Dommerne var uten unntak (hos oss iallefall) godt voksne personer, som ikke lot seg pille på nesen. Det var flere ryttere som kom og ville diskutere etter programmet, og med den fremtoningen som mange tyskere har (veldig rett på sak for å si det pent) så er det sikkert også derfor greit å være to dommere slik at ingen alene må "forsvare" seg mot skuffede ryttere...

Ellers så har det blitt endel ridning, min favoritt i stallen er Fonti:


Utsikt fra Fontis vindu.

En annen sjarmerende hest er denne, hoppa som ikke gir seg før du har klødd henne under haka i hvertfall 5 minutter...


Noe av det som er så flott for meg er at jeg får ridd så mange ulike hester, i alle aldersklasser og ulike raser. De fleste er hannoveranere (surprise!) men det finnes andre også, som feks. denne P.R.E.en

eller hva med en russisk trakhener?

Og når dagen er over er det bare å begynne å pusse...

Maschseefest

To eksamner ferdig, to igjen!

Mellom leseøktene har det blitt endel turer til innsjøen i nærheten, der det hvert år er 3 ukers fest døgnet rundt. Ifjor var det over 2 millioner besøkende her, og i år med 25-års jubileum blir det vel ikke færre. Selv om det beste sommerværet er borte er det fortsatt varmt nok til å nyte kvelden utendørs.

Noen bilder fra igår da vi tilbrakte hele ettermiddagen og kvelden etter bestått eksamen ved vannkanten:





Innsjøen er menneskelagd, og ble visstnok gravd ut av arbeidsløse under Nazi-perioden. Rundt hele er det gå- og sykkelstier, og det er alltid fullt av joggere, turgåere og rollerskatere.